La meg løpe i fred!

Jogging er en fin mulighet til å få se feriestedet. La blikket hvile i horisonten og kjenn beina føre kroppen fremover.

Jogging er en fin mulighet til å få se feriestedet. Så lenge du slipper å få kommentarer slengt etter deg. Foto: privat

Det er ikke første gang det skjer, men jeg er så sykt lei. Jeg er på ferie i «syden» og bestemmer meg for å jogge en liten tur. Det i seg selv er vanskelig nok, motivasjonen hadde jeg nemlig lagt igjen hjemme. Sto visst ikke på pakkelisten.

I og med at jeg ikke er så kjent på det nye feriestedet jogger jeg i gatene med fortau fra hotellet og ned til strandpromenaden. Igjen skjer det. På en kort løpetur på fire til fem kilometer kunne jeg telle flere tilrop og noe jeg forbinder med dyrelyder, fra fremmede menn. Alle kom fra gutter i flokk.

Det er varmt, solen steker og jeg jogger i rolig tempo ned mot havet der vinden blåser friskere enn i de varme gatene. På grunn av den høye temperaturen løper jeg saktere enn jeg ville gjort hjemme i Norge. Akkurat i det jeg kommer inn i flytsonen og kjenner at beina tråkker litt lettere, møter jeg dem. Partyguttene med flip flops, badeshorts, kule solbriller og enda kulere attitude. De slår ut armene som om jeg løper for å gi dem en klem, og roper til meg på et fremmed språk. Ordene er harde, og stemmene antyder at det de nettopp har sagt ikke akkurat er en vennlig hilsen, eller et positivt heiarop som om de var tilskuere langs birkenløypa. Så begynner de å le, alle alfahannene i flokken. Jeg fester blikket på et punkt i horisonten rett fremfor meg, og løper fort rundt dem. Etter ti meter snur jeg meg kjapt, forsikrer meg at ingen følger etter, men alt er tilbake til normalt. Gutteflokken spankulerer videre som om ingenting har skjedd.

Etter ti minutter skjer det samme igjen. En ny gutteflokk. Denne gjengen er enda mer aggressiv. Han som jeg antok var «lederen» tok flere skritt mot meg og sperret veien slik at jeg nesten måtte smyge meg inntil flere av medlemmene i apeflokken for å passere, i det de roper og gauler av full hals på et språk jeg ikke forstår. Kroppsspåket derimot er svært gjenkjennelig.

Jeg får lyst til å skrike noe stygt tilbake. Men jeg kommer ikke på noe smart å si der og da.

Mellom gutteflokkene har jeg løpt forbi flere enslige menn og gutter uten antydning til å bli plaget. Hva er det som gjør en joggende kvinne til en åpenbar målskive for nedsettende og upassende oppførsel?

Det finnes ingenting ved meg som er innbydende når jeg jogger. Jeg er svett, pesende, knallrød i ansiktet, usminket, håret dratt så langt tilbake som mulig i en streng og udelikat hestehale, en megastram sports-BH som gir like flat kasse som en 12-åring, en vid singlet og løpeshorts som overhodet ikke kan kategoriseres som moderne treningstøy, men heller noe jeg fant på loftet hos bestemor. Med andre ord, ikke et snev av sexy eller noe som skulle insinuere at jeg søker oppmerksomhet. Likevel klarer en haug av mannfolk å lire av seg nok apeatferd til at det dreper løpsgleden min.

Jeg og mine venninner har aldri ropt etter en joggende mann midt på lyse dagen i en gate der barnefamilier og ferieturister er på vei til eller fra stranden. Ikke kjenner jeg andre mannlige løpere som sliter med liknende forstyrrelser når de trener.

Jeg blir så sint og irritert, men det er mulig at jeg overdriver. Kanskje jeg tok på meg dobbelt sett med rødstrømper før jeg snøret joggeskoene…  Men er det for mye forlangt å bare få løpe i fred uten å bli skreket til, plystret etter eller bli møtt med gestikulerende forplantningsmimikk? Hva mener du, og har du opplevd liknende?

PUST OG PES: Jogging er ikke akkurat noen skjønnhetskonkurranse. Dette bildet ble tatt under motbakkeløpet Oslos Bratteste i 2012. Foto: Sportpicture

PUST OG PES: Jogging er ikke akkurat noen skjønnhetskonkurranse. Dette bildet ble tatt da jeg deltok i motbakkeløpet Oslos Bratteste i 2012 og viser mitt sanne løpsansikt. Foto: Sportpicture

Det er digg å løpe langs strandpromenaden der det blåser friskt fra havet. Foto: Elisabeth Stigum

Det er digg å løpe langs strandpromenaden der det blåser friskt fra havet. Foto: privat

Lyst til å bli en bedre løper? Her får du et program laget at Vektklubbs treningsekspert Anne Mette Rustaden:

Løp 5 km på 10 uker

Å gå er enkelt, du trenger bare gode sko!

Terskelen for å gå en tur er mye lavere enn hvis du legger opp til løpetur.

Jeg vil gjerne slå et slag for hverdagsmosjonen, og den gunstige effekten den har på helsen din. Hverdagsmosjon kan være så mangt, gå tur, danse, svømme eller sykle. Det aller enkleste er å gå. De fleste i Norge har tilgang til flott turterreng, lysløper, stier eller turveier hvor det er godt å gå. Noen liker seg i skog og mark, mens andre er glade i å ha noe å se på. Da kan en gåtur i byen være tingen.

STRESS NED: Ta pause fra stress og mas med en deilig gåtur i skogen. Foto: Helge Mikalsen / VG

STRESS NED: Ta en aktiv pause med en deilig gåtur i skogen. Foto: Helge Mikalsen / VG

Hvor vil du på tur? Prøv turplanleggeren til UT.no

Å gå kan være like hardt og effektivt som mye annen trening. Du kan også variere i forhold til tempo og terreng. Du kan også legge inn intervalltrening i turen, hvor du virkelig får opp tempoet før du roer ned. Gjenta flere ganger.
Mange foretrekker å gå med staver. Da vil du koble inn flere av de store muskelgruppene. Når du bruker staver forbedrer du styrke i skuldre, nakke og rygg. Lær deg å gå med staver.

En avgjørende faktor for hvor mye du får igjen av å gå som trening, er innsatsen du legger ned. Fettforbrenningen er betydelig høyere om du går i motbakker enn i flatt terreng.
Forbrenningen er førti prosent høyere når du går i en bakke med ti prosent helling!
Du forbrenner cirka 300 kcal i timen når du går, men du øker også forbrenningen på lengre sikt. Gange styrker også musklene i rumpe og lår. Jo mer muskulatur du har, desto flere kalorier bruker kroppen din på å holde seg i gang.

Gange er også fint for å stresse ned. Hvis stresshormonene pumper rundt i kroppen er det vanskelig å gå ned i vekt. Om du går minst tretti minutter daglig, vil du forebygge stress.
En annen positiv faktor ved å gå tur er at det er sosialt, og noe som er hyggelig å gjøre sammen med andre.
Jeg går tur daglig, og varierer ofte mellom dette og lett jogging. Det er så deilig bare å la tankene fly mens jeg går eller jogger. Det er godt å gå og kjenne at kroppen fungerer.

God tur!

Sjekk ut Vektklubbs gåprogram

Et svett tips

Storfamilien samlet. Kanksje vårens heteste tilbehør? Glem smykker og bling, til trening skal det være praktisk.

Storfamilien samlet. Kanskje vårens heteste tilbehør? Glem smykker og bling, til trening skal det være praktisk.

Synes du det er varmt og klamt å trene inne? Jeg vil dele et tips, for det er én ting jeg ikke klarer meg uten, nemlig:

Wristband

På norsk heter det svettearmbånd. Jeg tenker ikke på Jane Fonda-pannebåndet, men et frottèbånd til håndleddet. Det er som et eget bittelite håndkle som du har for hånden og kan tørke vekk svetteperlene titt og ofte når behovet melder seg.

Ingen svett panne med wristband i nærheten!

Ingen svett panne med wristband i nærheten!

Innetrening på treningssenter, i sal, sudio eller hjemme i stuen skjer gjerne i luft uten mye sirkulasjon, luften er jo innrammet av veggene og sjansene for en frisk bris eller et vindkast er heller minimal. Grunnen til at vi svetter ved trening er for å regulere temperaturen i kroppen. Da avgis store mengder varme når utskilt svette fordamper fra hudoverflaten. Varmen som trengs til denne fordampningen tas nemlig fra huden og fra blodet i blodårer i huden, og det resulterer i en lokal avkjøling. Ned nedkjølte blodet i årene føres så videre og bidrar til å kjøle ned kroppen.

Når vi sitter stille i ro i kjølige omgivelser er svetteproduksjonen ubetydelig. Når vi trener vil muskelarbeidet føre til et økt behov for å avgi varme og da settes svetteproduksjonen opp. Hva og hvordan vi trener, intensitet (opplevd anstrengelse), belastning, bekledning og omgivelsene vil være av betyning for hvor mye vi svetter.

Ved utetrening vil (kjøligere) luft i bevegelse raskere hjelpe til med å fjerne overskuddsvarmen fra kroppsoverflaten. I en spinningsal derimot, der du sitter forholdsvis rolig på sykkelen i en aerodynamisk stilling, er det beina som tråkker og skaper bittelitt bevegelse i luften rundt, men ikke nok til at du lager frisk bris. Siden stillestående fungerer dårlig som nedkjøling, så for å senke kroppstemperaturen til et normalt nivå slik at vi ungår overoppheting, svetter vi i strie strømmer på spinningtimer. Sykler du ute er det lurt å kle seg både med en lett vindjakke, lange bukser, eventuelt en tynn lue under hjelmen, sykkelhansker og kanskje en buff i halsen – ja, hvis du skal sykle skikkelig fort altså, for vinden og luftmotstanden har her meget god evne til å kjøle kroppen.

Ok, svette har en viktig funksjon, men i ansiktet kan svette være til bry og irritasjon. Har du noen gang fått svette i øynene? Det er ubehagelig og svir. Med et wristband rundt håndleddet kan du lett slippe unna dette problemet.

Andre fine ting med wristband:

– du ser ultrastilig og proff ut
– du kan freshe opp treningstøyet med din favorittfarge
– du slipper å se ut som du gråter (sviende, salt svette i øynene)
– du slipper at ansiktet glinser av svette
– du kan redusere rennende mascara (for the ladies)

Vaskebjørn? Neida, med svettebånd slipper du mascara under øynene.

Vaskebjørn? Neida, med svettebånd slipper du mascara under øynene.

Ta lyktestolpetrikset!

På tide å finne frem joggeskoene? Start løpesesongen rolig, så varer den lenger.

Start løpesesongen rolig, så varer den lenger. Vurder om joggeskoene holder en stund til, dempingen i sålen er ferskvare.

Asfalten har kommet til syne, snøen er borte, og løpesesongen er i gang!

Blar du tilbake i kalenderen og ser at det har gått et halvt år siden siste joggetur på asfalt, eller om du er nybegynner og har lyst til å bli en løper, kan det være en god idé å starte rolig. En joggetur der du veksler mellom rask gange og løping er en fin og skånsom oppstart for bein, føtter, knær, hofte, lår- og leggmuskler, og ikke minst for mestringsfølelsen.

Bruk lyktestolper eller andre gjentagende kjennemerker i naturen som intervallmarkører. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX

Som Anne Mette skriver i artikkelen Kom i form til å løpe 5 km på 10 uker, så er det ikke rent uvanlig å starte opp for hardt, for mye og for brått. Man er jo så himla gira på å komme i gang, og resultatene vil vi gjerne se allerede etter første løpetur.

Klok av skade anbefaler jeg på lik linje som Anne Mette, å starte med korte og rolige turer. Øk heller mengde, lengde og intensitet gradvis etter hvert som sener, muskler og skjelett tåler belastningen. Kroppen har en unik evne til adaptasjon (tilpasse seg), det betyr at den ruster seg mot belastninge som den har blitt utsatt for. Kort sagt; kroppen trenger litt tid til å tåle støtene fra løpingen. Får den tid, tåler du lengre og tøffere løpeturer i takt med at løpeformen bedrer seg.

Hvis du planlegger en lang og fin løpesesong;

hold igjen litt av kruttet de første ukene. Det er jo så ergelig å måtte legge løpeskoene på hyllen etter en måned på grunn av senebetennelse, knevondt eller tilbakevendende smerter i leggene. Prøv heller lyktestolpetrikset.

Med lyktestolpetrikset veksler du mellom å gå og jogge mellom hver, eller annenhver lyktestolpe.

Finn det som passer for deg ut i fra ditt utgangspunkt. Når du kommer deg gjennom løpeturen uten følelsen av å bli torturert eller lide åndenød, så er sjansen mye større for at du vil ta på deg joggeskoene igjen 🙂

Her er forslag til tre nivåer du kan velge mellom. Start alltid en løpeturen ute med en god og lang oppvarming med rask gange.

Nivå 1: Gå to lyktestolpelengder, løp én.

Nivå 2: Gå én lyktestolpelengde, løp én.

Nivå 3: Gå én lyktestolpelengde, løp to.

Illustrert med penn og papir. Intervallene kan også dobles slik at én lyktestolpelengde er to. Og to lyktestolpelenger er fire.

 God oppstart!

Langrenn er for alle!

Birken - et magisk eventyr over fjellet for noen, eller et unødvendig blodslit for andre. Hver sin smak. Foto: Geir Olsen / Birkebeinerrennet

Birken – et magisk eventyr over fjellet for noen, eller et unødvendig blodslit for andre. Hver sin smak. Foto: Geir Olsen / Birkebeinerrennet

I de senere år har turrenn som Vasaloppet og Birken fått en ny vår og det er fulltegnet fra påmeldingslistene blir lagt ut.

For mange mosjonister er Birken det store målet som de trener mot hele året. Nivået både i internasjonal toppidrett og i turrenn er høyt, og mange bruker mye tid og ressurser på idretten sin.

Det kan for mange virke voldsomt og uoppnåelig, og det er forståelig. Men du behøver ikke legge deg på dette nivået for å ha glede av å trene, og av å gå på ski!

Langrenn er en treningsform som passer for alle, på alle nivåer, både når det gjelder aktivitetsnivå, tidsbruk og utstyr.

Og en treningsform som egner seg veldig godt til å gjøres i fellesskap med andre.

Hvis du ønsker å gå ned i vekt, er langrenn bra av to enkle og viktige årsaker:

  • Du får bedre kondisjon
  • Du øker muskelstyrken i hele kroppen

Det er også en skånsom treningsform fordi den foregår på mykt underlag. Selv om skisesongen nå går mot slutten, vil jeg oppfordre deg som har lyst, til å komme i gang nå.

Det er fortsatt gode snøforhold mange steder, med mulighet for fine treningsturer og gode opplevelser.

Det vil også være gode tilbud på utstyr nå mot slutten av sesongen.

Målene vil være individuelle; for noen er det medaljer i konkurranser, eller merket i Birken. Mens for den vanlige mosjonist kan målet være å komme frem til Ullevålseter for en stopp med kakao, appelsin og   Kvikk Lunsj.

Langrenn kan man ha glede av på alle nivåer.

God skitur!

Appelsin er en kjærkommen frukt på skitur. Foto: Kyrre Lien / VG

Appelsin er en kjærkommen frukt på skitur. Foto: Kyrre Lien / VG

Varm kakao på skitur smaker ekstra godt. Foto: Matprat.no - Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Varm kakao på skitur smaker ekstra godt. Foto: Matprat.no – Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Treningsmusikk fra Vektklubb på Spotify

Vektklubb har laget en ny spilleliste på Spotify med en god mix av nye og gamle låter som lett får opp pulsen! Last ned Spotify som en app på din smartelefon. Dersom du har Spotify Premium (99 kr/mnd) gir deg muligheten til å spille listen offline, altså der du ikke er koblet til et trådløst nettverk.

Få spillelisten Vektklubbs treningsmusikk Mix vol 3

Hva er din favorittlåt til trening?

Kong Vinter has arrived!

ENDELIG VINTER!

De siste dagene har jeg tilbrakt på fjellet med familien, i strålende sol, glitrende snø og bitende kulde. Gradestokken har svingt seg mellom -17 og -23, så vi har definitivt fått føle på vinteren. Jeg er generelt glad vi i Norge har ulike årstider, slik at vi kan kjenne og føle på disse variasjonene. Denne gangen syntes jeg derimot høsten ble vel så lang, våt og mørk, så gleden er stor over å få litt snø under føttene og skiene.

Så må jeg nok en gang si; vi bor i helt fantastisk vakkert land! Er vi egentlig flinke nok til å sette pris på denne vakre naturen vi har rundt oss? Eller er vi så bortskjemte at dette er en selvfølge? Jeg blir i alle fall aldri mett av å se fjell, og da først og fremst «live». Bare se her:

Den blå timen…

Når gradestokken kryper langt nedover på skalaen slik den har gjort over store deler av Norge den siste tiden, kan utetid og ikke minst fysisk aktivitet utendørs bli vanskelig. Det finnes derimot noen triks.

  • Kle deg ekstra godt, spesielt på hender og føtter. Bruk ull, ull og atter ull!
  • Hold deg i nærheten av huset eller hytta, slik at ikke veien inn blir for lang om det plutselig skulle bli for kaldt.
  • Gå ut kortere turer av gangen, men heller oftere. Bli med ungene på aktivitetene, slik at også du holder varmen.
  • Harde og lange treningsøkter er ikke å anbefale, da mye ventilasjon i ekstrem kald luft ikke er bra over tid. Det finnes derimot løsninger med ulike masker, eller skjerf/buff foran munn og nese som kan hjelpe noe.
  • Bruk sunn fornuft!

Da jeg gikk på videregående var jeg en del av fjellgruppen, ledet av den fantastiske gymlæreren Karin. Vi hadde masse flotte opplevelser på ski, til fots, med kano, på lyse dagen og midt på natta. En gang vi var på tur sa Karin til meg; «Du vet Anne Mette; når du går helt alene i fjellet, da gjør du både deg selv og de rundt deg en tjeneste. Du blir helt enkelt en bedre utgave av deg selv». Den gangen skjønte jeg nok ikke hele meningen, men med litt mer livserfaring forstår jeg så absolutt. Idag hadde jeg en slik skitur helt alene med mitt eget hode, langt oppe på fjellet. Det som slår meg hver eneste gang jeg opplever dette er at fjellviddene ligger der og venter på oss hver eneste dag, og jeg skulle ønske alle mennesker fikk oppleve og kjenne denne følelsen av total frihet og lyden av stillhet. Man klarner hjernen, tenker, brikkene faller på plass, man setter seg nye mål og lar drømmene fly. Man får rett og slett en «time-out», og blir en bedre utgave av seg selv.

Kjære Karin, selv om du ikke er med oss mer og vi aldri mer kan se solnedgangen sammen, så var du så definitivt med meg på tur idag, og jeg vet det er mange flere enn meg som alltid har deg med på tur. Disse er til deg; «Alt jeg eier er mitt».

Og en riktig så god adventstid til alle andre, ta dere tid til å løfte blikket innimellom slagene i disse hektiske tider;

Mer funksjonelt blir det ikke.

Har du hørt uttrykket funksjonell trening? Det er «trening med mening» som (på mosjonsnivå) skal likne mest mulig på dagligdagse bevegelser som vi har nytte av å styrke. All trening skal være så himla funksjonell, men likevel skal vi helst ta i bruk en hel haug med avansert utstyr. «Vanlig», tradisjonell trening er ut. Det finnes knapt et treningssenter som tilbyr god, gammeldags aerobic lenger, og styrketrening i studio må krydres opp med funksjonelle øvelser med Kettlebells, slynger, balansebrett, BOSU-ball, gummistrikker og you name it.

Treningstrendene svinger raskere enn årstidene, og vi kan stadig se og lese om de nye konseptene eller apparatene som er skreddersydd til deg og meg og vil redde oss fra forfall og fedme.

Det er mye morsommere å leke i en Terapimaster enn å trene 🙂

Nå er det TRX og Redcord som gjelder, for noen år siden var det Terapimaster. Disse slynge-apparatene er tilnærmet klin like og kan brukes på samme måte. Noen har tatt patent på hvert sitt utstyr, gitt det et fancy navn som ingen forstår, laget et konsept som krever at treningssentrene betaler dem en haug av penger for å få lov til å henge opp slyngeutstyret i taket og la medlemmene trene i det. For ikke å snakke om sertifisering av instruktører (som må på kurs og det koster også masse, masse penger) slik at medlemmene for Guds skyld ikke skal skade seg i dette revolusjonerende og fantastiske treningsverktøyet.

En treningstrend som har fått et godt fotfeste er sirkeltrening i ulike former. For det er så superfunksjonelt. Det kan være bootcamp som har en mer militærpreget stil, eller det kan være CrossTraining. I bunn og grunn en rekke styrke- og kondisjonsøvelser satt i rekkefølge der man jobber med en øvelse i x antall sekunder før du bytter over til neste. CrossTraining er en variant der du skal gjøre f.eks fem øvelser hvor hver øvelse har et gitt antall repetisjoner som du må gjøre før du bytter over til neste øvelse. Her har man ingen pause mellom øvelsene og man holder på i det antall minutter som instruktøren vil, ofte opp mot kvarteret.

Øvelsene i de ulike sirkeltreningskonseptene skal gjerne være både oppfinnsomme, funksjonelle, harde og enkle å gjennomføre. De skal være effektive og sammensetningen av rekkefølgen skal sikre deg en jevn, høy puls. Forrige helg fikk jeg teste Bislett Challange der øvelsene blant annet gikk ut på å løfte kjetting, bære tunge vanndunker, vippe rundt et traktordekk og dra en slede lastet med vekter over gulvet.

Det slo meg at jeg synes det er litt ironisk at vi tar på oss treningstøy og stikker inn på et treningssenter for å gjøre øvelser inspirert av hardt, fysisk kroppsarbeid fra en tid der dette var hverdagskost. Man kan jo spørre seg om det er dette som er funksjonelt i dagens samfunn?

Graden av funksjonalitet kan jo diskuteres, men jeg lot meg i hvert fall inspirere av tankegangen. Så i helgen lagde jeg min egen lille «Elisabeth versus bildekk»-challeng.
Å bytte til vinterdekk er ikke det artigste jeg vet. Det synes ikke samboeren heller. Spesielt ikke når vi bor midt i byen uten garasje. Å bytte dekk mens bilen står parkert i en trafikkert gate er en rimelig skummel affære, derfor lar vi et verksted ta seg av selve dekkskiftet. Men, sommerdekkene må jo lagres et sted, og i vårt tilfelle er det i loftsboden. Og det gjør seg jo ikke selv. Med andre ord; en glimrende mulighet til å svi av en dugelig mengde kalorier!

Her var løypa:

Stasjon 1:
Jogge til bilen som står parkert 250 m unna inngangsdøren.

Stasjon 2:
Lempe et bildekk ut av bagasjerommet og bære det tilbake til inngangsdøren.

Stasjon 3:
Bære bildekket opp fire (og en halv) etasjer til loftsboden og stable det på lagringsplassen.

Stasjon 4:
Løpe ned trappene og starte på stasjon 1.

I tillegg til de fire dekkene bar jeg opp en stor pappeske fylt med permer, bøker og annet kontorrekvisita. Totalt ble det fem turer opp og ned.

I FARTA: Forsøkte fire ulike bæreteknikker. I og med at dekkene er relativt tunge og litt vanskelige å løfte kom jeg frem til at variasjon var best. Foto: Thomas Børnich

Jeg brukte 32 minutter på hele seansen og pulsklokken viste at 250 kcal måtte bøte med livet. Det er faktisk det samme som jeg ville brukt på en sal- eller spinningtime etter ca 30 minutters arbeid. Under ser du pulskurven. Den første toppen viser at jeg knotet litt i starten for å få det første bildekket ut av bagasjerommet, og prøvde meg frem for å finne en god bæreteknikk. Det er viktig å løfte med beina fremfor ryggen. Det betyr rak rygg, stram magemusklene og bøy godt i beina når du løfter. En god regel; hodet skal aldri være nærmere bakken enn baken.

Superenkel forskning indikerer at det er god intervalltrening å bære bildekk opp trapper.

Pulskurve av «Elisabeth versus bildekk»-challenge. Fem tydelige pulstopper når bildekkene er båret opp fire etasjer. Skjermbilde fra Polar Pro Trainer.

Trening trenger jo ikke være så innmar komplisert.

Convention på Norges Idrettshøgskole

I helgen ble cirka 1000 treningsglade mennesker fra hele landet samlet på Norges Idrettshøgskole. Det var mange instruktører, personlige trenere, ledere og studenter innen helse og fitness til stede, og stemningen var høy! Både lørdag og søndag foregikk det parallellt ulike foredrag, work-shops og saltimer, så alle skulle finne noe etter egen smak. Det er viktig med faglig påfyll, ny inspirasjon og sosialt samvær, så vi var også samlet til fin fin bankett på lørdag kveld.

Jeg var presentatør (på convention kalles instruktørene for presentatør) på en aerobic-time, kalt «Explosion», sammen med min gode kollega Anne Riege. Det ble en knallsuksess med masse deltakere, svette og treningsglede. Ekstra gøy å holde time når en hel idrettshall fylles til randen, og man har skikkelig profesjonellt lys- og lydanlegg. Vi følte oss som popstjerner for en liten time!

En trend innen treningsbransjen nå er såkalt Cross-fit trening, og mer funksjonell trening. Det ble derfor en del timer med god gammeldags gymsaltrening, og vi bar både vannkanner, prøvde tautrekking, veltet store traktordekk og fant frem kjettinger. Det skal ikke stå på fantasien, men kondisen ble det verre med etter hvert…

Bilde under er fra store scenen i idrettshallen, med masse folk. Aerobicinstruktøren er etter min mening den beste vi har i Norge; ingen ringere enn Irene Aarø.

Og litt fra vår time:)

Foto: Elisabeth Stigum/VG

Foto: Elisabeth Stigum/NIH

Svette og fornøyde etter timen!

Foto: Elisabeth Stigum/VG

Og litt diverse bilder fra andre timer (kvaliteten på bildene er så som så, men ikke lett å ta gode bilder med dempet belysning, røyk i rommet og mennesker i bevegelse.

Et gjennomgående tema på de mange foredragene som også ble holdt på convention var; hvordan få inaktive mennesker til å bli aktive?
En utfordring er markedsføringen fra treningsbransjen; er den for de aktive eller de inaktive? Blir inaktive motiverte av å se denne typen markedsføring? Føler du at treningssenter er stedet for de spreke, og de utrente ikke er velkomne? Ikke vet jeg, men temaet bør absolutt løftes frem i lyset.

Hva med kompetanse og kunnskap blant de som jobber i treningsbransjen? Hvis du selv trener på et treningssenter, vet du noe om bakgrunnen til den som veileder deg, din instruktør på sal- eller spinningtimen, eller din Personlige Trener?
Vi kan i hvert fall være sikre på at det står mye bedre til idag, enn for få år siden, men det er fortsatt uoversiktelig og vanskelig for deg som trener på et senter å forstå ulikhetene i kompetansen til de som jobber der.

Det ble også fokusert mye på lavterskeltilbud, og hvordan kan treningssenterene nå frem til nybegynnere? Ønsker vi å presentere fancy og krevende trening til alle? For en person som starter å trene i voksen alder, bør han/hun kaste seg rett på en Kettlebell-, TRX Challenge-, Afrodance-, Transformer- eller Dance Step-time?
Eller kan treningssentrene gjøre grep rettet mot førstegangs-trenere slik at alle får en god opplevelse og mestringsfølelse allerede fra første stund?

Jeg tror listen må senkes i mange sammenhenger. Treningen bør være enkel, lett tilgjengelig og man må kunne identifisere seg med både instruktører og andre deltakere, for å føle seg hjemme.
Man skal ikke måtte trene seg opp FØR man oppsøker treningssenteret, og man skal ikke måtte være sprek i forkant for å titte innom.
Det store spørsmålet er da; skal man både ha tilbud for de som per idag ikke trener, og de som er mest opptatt av omkrets på biceps på ett og samme senter, eller bør man dele dette litt mer opp? Her er det mange meninger, og mange nyanser av virkeligheten, så fortsettelse følger. Jeg er bare glad temaene blir mer og mer diskutert, for da har vi satt det på dagsordenen!

Et siste budskap fra forelesningene jeg vil formidle dere er; det er ikke så mye som skal til! Å ta aktive valg i hverdagen kan være et sted å begynne. Her er noen forslag;

  • stå å snakke i telefonen istedet for å sitte
  • velge trappene
  • gå av to buss-/trikk-/t-banestasjoner tidligere enn man må
  • hente sitt eget vann
  • legge mobilen litt lengre unna så man faktisk må reise seg når den ringer er kjempeviktig.

Dette er små innslag av bevegelse, som sammen gjør en stoooor forskjell for den enkelte.

Vi kan i prinsippet sitte oss igjennom hele dagen om vi vil, men det vil vel ikke kroppen vår? Den har i alle fall ikke godt av det. Det er kjempebra om man kan skifte til treningstøy å ta seg noen treningsøkter også, men det er uansett totalen av bevegelse (forbruk) og inntak som mer avgjørende med tanke på vektregulering.

Dersom du ihater å trene, eller ikke klarer å få trent så mye som du ønsker/burde, kan du uansett gjøre aktive valg. Det tar verken mer tid, eller er krevende, det må bare bevisstgjøres! Så; ta alltid med deg gode sko hvor enn du ferdes, og gå så ofte du kan!

Finn tilbake til treningsgleden!

Å vinne med laget er en fantastisk følelse. Hvorfor er tilbudet om fotballtreninger så snevert for voksne som ønsker å «bare» spille for moro skyld? Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

I dagens samfunn blir vi hele tiden minnet om og utfordret på kosthold, forskjellige treningsformer og kroppsidealer.

Trine Hattestad.

Det er vel og bra at vi får tilbud og informasjon om hvordan vi skal komme i form og leve sunt, men det er viktig at dette ikke går på bekostning av gleden i å utøve fysisk aktivitet.

Tidligere var mange flere enn nå en del av et idrettslag der man trente sammen med andre i organiserte idretter, der stikkord var idrettsglede, samhold og fellesskap bygget på sosialdemokratiske ideer.

I dagens samfunn, hvor deler av organisasjonssamfunnet er blitt erstattet eller regelrett utkonkurrert av private aktører, kan noen av disse verdiene som fremmer treningsglede ha gått tapt.

Den gamle dugnadsånden og samholdet er i mange tilfeller erstattet med treningsformer tilpasset individnivå, til det moderne og travle mennesket.

Jeg tror ikke vi kan reversere denne utviklingen, men jeg ønsker et sterkere og større fokus på idrettsglede, og på hvilke positive psykososiale konsekvenser det å drive fysisk aktivitet gir.

Fysisk aktivitet har i seg selv en positiv effekt på flere psykologiske tilstander som for eksempel humør, nervøsitet og depresjon.

Så klarer du Å finne en treningsform som du gleder deg over før, under og etter treningsøkten, er du helt klart på riktig vei.

Gjennom hele min egen idrettskarriere, som begynte med håndball som seksåring og senere som toppidrettsutøver og nå gjennom mitt arbeid som treningsinstruktør og håndballtrener, har idrettsgleden stått sentralt. Den har vært den største motivasjonen og drivkraften gjennom alle disse årene.

Så mitt ønske for deg er at du finner en treningsform du kan glede deg over og som gir deg gode opplevelser, gjerne sammen med andre.

Lykke til!

Denne teksten ble første gang publisert i VG søndag 18. november 2012.