Stresset ned med yoga

Å komme inn i Villa Fredheim i Sandvika, «parkerte» følelsen av hverdagsstress momentant utenfor den vakre, gamle prestegården. Slående!

Til tross for knirking fra den gamle trappen opp til loftet hvor jeg skulle delta på et fem ukers yoga-kurs, var stillhet det første som slo meg! Her forventes det ikke en lyd fra meg. Ro var det andre som slo meg! Her skal jeg verken opp i puls eller skynde meg. Mildhet i ansiktet til instruktøren, var det tredje som slo meg. Her kan jeg slappe av.

En godt voksen, umoderne dame med myke, løse klær, leggevarmere, store hengeøredobber og utslåtte krøller, satt stille på en stol og bare smilte og nikket til meg da jeg kom. Hele typen fikk meg til å skjønne at her trenger vi ikke konversere. Det skal ikke presteres. Grenser skal ikke tøyes. Jeg ble roet ytterligere ned, og trakk meg gradvis mer og mer inn i meg selv. Jeg valgte meg en matte, satte meg ned på puten og tok pleddet rundt meg. Gjorde ingen verdens ting før alle har kommet. Bare stirret tomt ut.

Her er det dessuten høyt under taket – på flere måter. Og ingen smale midjer 😉 Selv om både yoga, kroppen min og gravidmiljøet jeg er blitt en midlertidig del av – er fremmed for meg, følte jeg meg så utelukkende velkommen.

Huset med yoga-loftet er gammelt og har masse sjel.  Utsikten fra vinduet er bare grønne blader og sjø, og lydene er fra fugler og raslende blader. Alt trekker meg tilbake i tid og distanserer meg fra moderne, hektiske hverdager og trendy yoga-kurs i bykjernen. Jeg blir bare mer og mer avslappet, selv før vi har begynt. Jeg kjenner på meg at dette skal bli behagelig.

Etter halvannen-timen med avspenning, lette styrkeøvelser, tøyning, pusteteknikker og mentale øvelser, skjønner jeg ikke hvorfor har jeg ikke gjort det før…Jeg måtte bli høygravid før jeg så så stor verdi av yoga at jeg ønsket å bruke tid på dette.

2009: For noen år tilbake testet jeg ashtangayoga, som er en mer fysisk krevende form for yoga enn gravideyoga.

Jeg som liker å leve travelt og trener mye kondisjon og styrke til vanlig, burde ha prioritert yoga ved siden av for lengst. Jeg testet yoga for Vektklubb.no for noen år siden. Allerede da kjente jeg jo hvor fornuftig det ville vært for min stive kropp og mitt fulle hode. Når man trener mye og effektivt, vil yoga være positivt som et supplement. Det vil bidra til restitusjon og formforbedring, sunn muskulatur og fleksible ledd. Jeg kom ikke i gang den gangen av den grunn. Men fremover skal det bli andre boller!

Gleder meg til neste yoga time – det skal bli deilig!

Motivert av det sosiale

Enkelte dager er motivasjonen for å gå inn og trene alene på bunn. Sånn som nå om dagen når solen både skinner og varmer, og våren er i full anmarsj, kan det være ekstra utfordrende å trene som planlagt – spesielt i helgene.

På søndag for eksempel, da jeg våknet til knallvær, synes jeg det virket meningsløst å sette seg inn i bilen og kjøre til et treningssenter for å trene styrke for seg selv. Tanken på at folk koser seg sammen på kafe, ved sjøen, i en hage eller på tur, gjorde fristelsen til å droppe styrkeplanen for stor, så jeg la meg i stedt i selen for å finne en turkamerat – som jeg kunne vagge opp til Ullevålseter samme med.

Kompisen min og jeg fikk ”catchet opp” og tråkket flere timer i marka når været var på det fineste. Fra Sognsvann og opp til Ullevålseter er det jo bare opp, opp, opp. Det sved i både rumpe, lår og hjertemuskelen. Da vi kom opp fant vi heldigvis en ledig benk, og der var det deilig å hvile med kaffe, hjemmelaget sjokoladekake og sol som stekte i kinnene.

Jeg har en dragning mot turløyper som begynner med stigning, for det er så deilig å gjøre unna det tyngste første delen, synes jeg. Vi ”rullet” på foten nedover.

 

På lørdag var det også det sosiale som lokket meg på trening. På Facebook leste jeg at to av mine favoritt-instruktører skulle ha en spasialtime med dans step sammen – teamteach som det kalles i treningsbransjen. Og da var jeg solgt. Jeg visste det kom til å bli en morsom time og at det ville bli så hyggelig å se igjen disse jentene. Så jeg dro av gårde på en dropp-in time på Sats Majorstuen.

 

Gamle instruktørkollegaer: Merete, Ingrid, meg og Grethe

Og det ble som jeg trodde. Jeg ble møtt av to glisende ansikter, som virket glade for at jeg kom – koselig! En god intensiv treningsøkt, som var morsom og raste av gårde. Kunne vart i to timer. Knallkul musikk. Enkel oppbygning av et utfordrende program, som innebar lite hopping (som passer meg bra nå, jeg kunne være med på så og si alt). Sprudlende instruktører som gjorde timen morsom sammen. Og hyggelig skravling etterpå.

I går var jeg helt kaputt og droppet styrketreningsplanen igjen, og lå bare rett ut og hvilte. I dag er planen å svømme, drømmer oftere og oftere om å være vektløs…

Ellipsemaskin – en «venn i nøden»

Det er ikke meningen å gi ellipsemaskinen et dårlig rykte, men jeg skal innrømme at det ikke er den treningen jeg velger til vanlig. Men nå er tråkking på monsteret perfekt for meg, og det er meget effektiv og god trening. Det står jo ikke på det ellers heller, det er bare det at jeg vanligvis ikke foretrekker så ensformig trening innendørs, når jeg har andre morsommere alternativer.

Men ettersom treningsalternativene faller fra for hver uke jeg nærmer meg fødsel, er den blitt en «venn i nøden». Og den er genial for min tunge kropp og store mage.

Dans step begynner å bli vanskelig på grunn av tyngden, magen i veien og uaktuelt med hopp, langrenn utgår jo nå som vinteren er over, og sykling som jeg normalt ville gått over til nå viste seg å være «fiasko» da jeg la ut på vårens første og siste tur i helgen. Magen var rett g slett i veien og jeg måtte tråkke med knærne rett ut til hver side. At det så latterlig ut er nå en ting, men det bare fungerte ikke. Magen var til hinder for økende puls…

Men jeg har tilgang til ellipsemaskin både på toppidrettssenteret, hvor jeg trente nå sist (bildet), i trimrommet på jobben og på treningssenter, og tyr gjerne til det nå hvis det regner, jeg har maks en tre kvarter til trening, eller bare trenger variasjon fra turer og styrketrening.

Fordi jeg kan bevege meg fritt på ellipsemaskinen og bruker både under- og overkropp aktivt, får jeg pulsen godt opp. Har du tung kropp eller sliter med smerter i knær, hofter eller andre ledd kan tråkking på en ellipsemaskin være et supert, for kroppen utsettes ikke for noen form for støt uansett hvor hardt du tar i. Det føltes bare utrolig godt og riktig for kroppen, og ikke minst trygt for fosteret. Smoothe bevegelser som får svetten til å sile…Trenger ikke jogging da.

Demotiverende styrketrening

Jeg heldig som kan trene på jobben, og holder skulderplager i sjakk med styrketrening. Men nå sliter jeg virkelig med motivasjonen til å trene styrke altså, og da hjelper lite at det er tilgjengelig. Grunnen er ganske sikkert at jeg ikke har noen fremgang om dagen, og jeg ser heller ikke helt klart når jeg skal få det igjen.

Grunnen er jo verdens beste – det dreier seg nå om å verne om den lille spiren i magen. Det er en selvfølge at jeg tilpasser styrketreningen og nøyer meg med vedlikeholdstrening; lette vekter, begrenset øvelsesutvalg og generell forsiktighet.

Har bevisst trent med akkurat like "tunge" vekter siden jeg ble gravid, og alltid justert innsatsen etter dagsformen. Selvsagt går alt dette samlet ut over effekten over tid.

Det positive med at jeg har lagt terskelen lavt og vært forsiktig, er at jeg har turt og klart å trene like regelmessig som før. Det i seg selv er jo fantastisk, og jeg vil få stort utbytte fremover, av den basisstyrken jeg dog har beholdt.

MEN jeg noterer meg hvor negativt det er for tiltakslysten når jeg ikke ser at det går fremover. Spesielt i styrke er det nettopp fremgangen som motiverer meg, og ikke selve aktiviteten, for det er ikke rasende festlig i seg selv å løfte manualer opp og ned, synes jeg. Det som er gøy er å følge en plan med progresjon, føre dagbok, legge på vekter, bli støl, kjenne styrken komme, se at kroppen blir mer markert, få stram holdning osv.

Så hva lærer jeg av dette? Jo, jeg skal strekke meg langt i enhver livsfase, så sant jeg er frisk og ikke gravid, til å trene nok og/eller hardt nok til at jeg får fremgang. Det er en grei følelse å holde i gang, men Gud så mye sterkere treningslyst blir når jeg kommer i BEDRE form.

Kanskje det løsner for deg også om du øker på litt? Det er ikke sikkert det er mye som skal til. Om du gir kroppen akkurat litt mer å jobbe med, kan du få mer igjen for innsatsen du allerede yter..

Savner du fremgang og motivasjon?

  • Snik inn en økt til i uken
  • Snik inn 10-15 minutter til på økta
  • Legg på tyngre vekten, en serie ekstra. Press deg litt mer enn du pleier , enten du trener styrke eller kondisjon.
  • Velg hver uke minst en økt som du virkelig trives med

Det er ikke fremgang å spore på kondisjonsfronten heller om dagen. Da er det ekstra viktig å dra på trening som er gøy i seg selv, som dans step er for meg.

Hva trener du denne uken for å komme i bedre form?

Trente til nyheter

I går gikk jeg hjem fra jobb (ca halvannen time) og trente styrke i stuen etterpå foran TV.

Det var for å få oppdatert meg ekstra mye på nyhetsfronten, som har vært viktig for meg de siste dagene. Normalt ville jeg svømt i går (tirsdager er bra for mosjonister i min lokale svømmehall) og kanskje trent på ellipsemaskin i dag (siden det var regntungt ute).

På turen hjem fikk jeg hørt nyheter på Iphone (nettradioen), samt hørt på de VGTV-klippene jeg ønsket å få med meg fra VG.no, mens jeg «langet ut» langs Frognerstranda,  – hvis man kan kalle min «vaggegange» det om dagen. Fikk nyheter inn av hodetelefonene, mosjon og hjemmetransport, i en pakke.

På våren er det så deilig å gå hjem fra jobb. Dagslys og mildere vær er etterlengtet. Så er det alltid digg å komme rett ut i frisk luft etter en lang dag inne, men det blir gjerne ikke sånn på kalde vinteren. Så gjør det ufattelig godt å få slengt på armer og åpnet opp brystet, etter timer med foroverkrum, statisk stilling på kontorstolen.

Da jeg kom hjem, var klokken nærmere halv syv, og det passet perfekt å oppdatere seg videre, nå på TV. Jeg så nyheter og gjorde noen enkle styrkeøvelser samtidig, lett varm i kroppen fra hjemturen.

Jeg ville se nyheter både på TV 2 og NRK, og visste jeg hadde god tid (en time) til øvelser, for en gang skyld. Luksus-følelse ikke å haste gjennom. Kunne bare gå rolig gjennom øvelser, alt med utsikt til TV. Jeg stod på gulvet foran tv for det meste, og på siste øvelse satt jeg i sofaen med bena ut fremfor meg. Hadde strikk, medisinball (liten ball med tuyngde) og rulle.

  • Med strikk festet i dørhåndtak i stuen: Stående roing (trente rygg)
  • Med strikk festet under foten:

Biceps curl og triceps press (trente armer).

Opptrekk siden (trente skrå magemuskler)

Stående hoftestrekk (rumpe og lår)

  • På kanten av sofaen med ball: Båten med vridning (mage).

Fra klokken åtte var jeg passe oppdatert og ferdig trent, og kunne slange meg med VG, Aftenposten og nettutgavene…og nyte kveldsmat. Dette syntes jeg fungerte fint. Fikk litt i pose og sekk da.

Hvordan kombinerer dere trening med andre sysler?

20 mil & stort påskeegg

Påske for meg er fjell, ski, rasting, påskeegg, påskekrim, kald drikke i hytteveggen og generell hyttekos. Det som var usikkert i år i tillegg til været, var hvordan det ville fungere å gå på ski gravid i syvende måned. Det som er ganske sikkert hvert år, er at det blir mer sjokolade enn ellers.

Etter anbefalningene bør jeg ikke gå opp noe særlig mer enn 16 til 20 kilo i svangerskapet, så for tiden forsøker jeg å passe på at jeg ikke får for stor vektoppgang – uten at jeg slanker meg. Jeg ønsker også sterkt å holde meg i best mulig form frem til fødselen. Av alle disse grunnene, hadde jeg ingen planer om å ta helt pause fra mosjon i påsken uansett, men jeg var usikker på om det ble i skisporet i år.

Kroppen begynner å bli tung. Hvilepulsen er 10-15 slag høyere enn ellers, og jeg blir fortere sliten og ikke minst anpusten. Balansen er ikke like god. Tyngdepunktet flyttes stadig fremover og gjør meg i tillegg litt ustød. Leddene er mykere. Jeg blir fortere sliten i ryggmusklene, fordi de jobber konstant om dagen. Jeg må tisse svært ofte.

UPÅKLAGELIGE DOFASILITETER: Løypenettet på Nordseter må jeg si imponerte meg med et høyt antall toaletter innover fjellet. Ikke alle skiltene førte til en utedo, men trær med passe tett konsistens, er det absolutt flott å bli vist veien til 🙂

Det er ikke noe tvil om at langrenn nå kan være en utfordring rent fysisk. I tillegg går jeg med noen bekymringer om hva som kan skje dersom jeg trener feil eller for hardt, eller gjør noe som er uforsvarlig og skadelig for fosteret, osv osv.

Blir det for mange begrensinger og/eller bekymringer, er det jo lett å droppe fysisk aktivitet. Det kunne vært veldig lett å bli på hytta og bare kose seg inne i sofaen…..

Men i påsken fant ingen god grunn til ikke å prøve å gå på ski. Siden jeg vet en del om trening og graviditet, har vært frisk og i veldig god form hele veien, og har kunnet trene og gå på ski det siste halvåret, hadde jeg et godt utgangspunkt.

Så lenge jeg, og han jeg skulle gå sammen med, aksepterte at det ville bli annerledes i år, så måtte det da gå på et vis. Og det gjorde det altså. Jeg gikk lange skiturer hver dag, og til sammen 20 mil. Det føles godt etter man har turt å prøve noe som virker litt skummelt og pesete, finne løsninger, og oppleve at det gikk jo helt fint når jeg tilpasset meg (oss :)). Jeg er ikke så god på det, så litt stolt nå 🙂

”Godt på vei”-skigåing kan oppsummeres slik:

– Gikk suuupersakte – hele tiden

– Brukte god tid – gjerne ”hele dagen”

– Gikk hver dag – bortsett fra en dag

– Lå langflat og hvilte og koste meg på kvelden

– Valgte lette og flate løyper

– Tok av skiene og gikk på bena ned bratt bakker på hardt føre

– Hyppige drikke-, spise- og do-pauser

– Lengre raster med kakao, kvikklunsj og appelsin

– God/riktig smøring var helt avgjørende – glippetak førte til bekymringer, dårlig humør og enda saktere gange.

SUR TUR: Ikke alle turene var like fine. Sur vind, sur appelsin og sur stemning kjennertegner den kjipeste skituren i påsken. Men alt ble litt bedre på slutten av turen 🙂

Jeg tror alle med ulike begrensninger kan få til lett og rolig aktivitet, og det er veldig mye bedre enn ingen ting, kan jeg nå skrive under på. Jeg fikk jo en masse mengdetrening, blodpumpa gikk, variert belastning på kroppen. Jeg kjenner at ryggmusklene er sterkere, at jeg spretter (alt er relativt!) opp trappene på jobb i dag, og at jeg er opplagt og har overskudd. Har ikke veid meg, men det føles ikke som vekten har gått opp i påsken på grunn av påskeegget i år…

Jeg fikk opplevd påskeskigåing=de beste skiturene, som egentlig er det jeg gleder meg til hele sesongen (langrennsturer i bare genseren, fregner som kommer, sitte i solen og raste lenge….).

Nå er jeg mer enn overmoden for vår i Oslo, så da er det jo knall at regnet fosser ned…Jeg tenker jeg unner meg en velfortjent hviledag i dag, og trener innendørs resten av uka….så slipper jeg å dvele daglig på om jeg skal orke å gå ut for å trene i gråværet…

Håper alle har hatt en fin påske på hver sin kant, og at våren innbyr til utetrening og aktivitet snart!

Aktiv og lat på Gran Canaria

Hei 🙂 Har akkurat hatt en uke slapp-av ferie i syden. Ferieønske denne gangen var soling, bading, boklesing – og mosjon. Det ble det, i tillegg til god mat, is og smoothies. Selv om jeg på forhånd hadde forventninger om å få vært fysisk aktiv innimellom latskapet, vet man jo aldri helt hvordan mulighetene på et nytt sted blir. Var også litt spent på om jeg fikk det til denne gangen. Men uten å sette himmel og jord i bevegelse, dog  med instilling om å gjøre det, ble det daglig mosjon. Det vil si lette/moderate kondisjonsøkter på 30 min, 60 min eller tre-fire timer (golf), samt styrketrening og litt tøyning. Det høres kanskje mye ut, og jeg er godt fornøyd med det, men med tanke på alle timene jeg koste meg med det motsatte (passivitet), er det ikke store andelen av et feriedøgn. Kun ved å benytte meg av aktivitet det var tilrettelagt for – på og i nærheten av hotellet (hadde forsikret oss om at det var treningsstudio på og golfbane i nærheten av hotellet før bestilling), fikk jeg passelige avbrekk fra horisontalen på solsengen – uten stress. Nærmere bestemt ble det vannaerobic, strandpromenader, golf-runder og styrkeøkter.

Vannaerobic – i bassenget på hotellet. Bare å velte seg ut i fra solsengen.

NY OPPLEVELSE: Vann-aerobic var en ny opplevelse for meg, tross 10 år i bransjen. Skånsomt og en digg måte å bruke musklene og kroppen på i varmen på. Alle mulige hev seg ut i og flokket seg rundt instruktøren. Høy, fet musikk, som lokker innsatsen frem hos meg.

Gåing (strandpromenade og golfing) – bare ti minutter fra hotellet.

HELSEBRINGENDE SIGHTSEEING: Ved å gå turer og golfrunder fikk jeg sett litt av Gran Canarias vakre sider. Karakteristisk vulkanlandskap, fargerik flora, åpent hav, strand- og havneliv. Og en spektakulær golfbane som heter Anfi. Som dere ser passerer golfslaget akkurat magen, enn så lenge..

Styrkeøkter – i treningsrom to minutters gange fra hotellrommet. 

AKKURAT SOM HJEMME: Å trene styrke på Gran Canaria var jo akkurat som å trene hjemme. Samme apparatene, 19 grader i rommet, musikk og andre som trener. På ferie med god tid hadde jeg ingen gode grunner til å sluntre unna tøying, så det avsluttet jeg turene med - til "frekk" utsikt.

En utfordring som dog drar seg til ut over i et svangerskapet (er i ca 6 mnd nå), og som jeg fikk merke ekstra godt der nede, er hyppig vannavlating. Ingen god kombinasjon med trening i varmen, fordi

1. Man bør drikke ekstra med vann i varmen. 2. Man bør drikke ekstra når man trener. 3. Man bør drikke ekstra mye når man er gravid. 4. Man tisser oftere når man er gravid. Når jeg ikke hadde toalett lett tilgjengelig (som i vannaerobic, strandpromenadene og ved de fleste golfhullene) ble dette et forstyrrende element. Men jeg kom da rundt det på et vis. Litt annerledes er det å trene i denne kroppen, men jeg setter sånn pris på at jeg får til mye mosjon, selv om det er veldig tilpasset og ikke spesielt hardt.

Var så glad på vei hjem for at ferien ble aktiv også. Ikke minst samvittighetsmessig, for det blir jo mye passiv slaraffenliv, og god mat/drikke. En balanse gir meg til syvende og sist den beste ferien. Det må jeg aldri glemme.

Har du ferie- og treningsplaner? Send gjerne noen tanker eller spørsmål!

Dans step – min favoritt

«Trening skal aldeles ikke være gøy», hører jeg treningseksperter si. Tror jeg skjønner hva de mener. Enkelte av de aktiviteten jeg vanligvis gjør når jeg ikke er gravid, gjør jeg på grunn av effekten jeg får. Og etter perioder med laber trening, er det tøft å begynne. Men for meg er dansstep rett og slett gøy! Før dansstep-trening gleder jeg meg – hver gang. Jeg digger koordinasjon til musikk, og å svette mens jeg danser. Derfor har det dominert treningsukene mine i mange år. Det har sikret min grunnform. Side jeg har gjort det mye, kan jeg oppnå høy puls og god treningseffekt av sånne timer. Det er jo derfor jeg bruker så myye tid på steppen. Det er gøy og det er god trening!

All kooreografien foregår over, rundt, foran og bak steppen, og det er vanskelig å sluntre unna. Beina må opp og kroppen må flyttes mye skal du henge med på blokkene. Men du bør ha erfaring med enklere step før du prøver.

Gode dansstep-instruktører er sørgelig nok en utdøende rase. Tore Vik var min største helt for noen år tilbake før han sluttet. Ronny Brun holder heldigvis fortsatt koken, og jeg er fast på timene hans på mandager på Sats Spektrum – knall start på uken!!

MANDAGER: Å danse rundt steppen er gøy. Å danse rundt tre stepper, etter instruksjon fra Ronny, er utfordrende og råmoro.

Der møter jeg kjente, og alltid hyggelige og blide Ronny som øser av sin kreativitet gjennom programmet. Jeg trener mye forskjellig og ofte alene, og nyter veldig tilhørigheten jeg kjenner på – på mandager.

Om dagen er det dog litt mindre sprut over min deltakelse. Jeg unngår hopp, prøver å unngå å miste balansen og å bli altfor varm og sliten. Litt forbeholden. Jeg er nå i uke 22 i svangerskapet og sist mandag lurte jeg på om det ble siste gang før fødsel. Kjenner at jeg er en del kilo tyngre og bærer et voksende liv i magen, spesielt når jeg trener opp/ned/rundt på step, men det gikk ok fortsatt. Jeg gjør alternativer så jeg har en fot i gulvet/steppen hele tiden og aksepterer at jeg for tiden er med mest for å kose meg, snarere enn å få supertrening. Glad for at det fortsatt funker helt fint, for det blir rett og slett litt stusselig ikke å ha dans step i hverdagen.

Jeg har selv vært trener på dansstep i mange år inntil nylig, og hadde min siste time som instruktør her om dagen.

NEDTRAPPING: Etter kondisjonstimen på steppen, er det godt å tøye ut. Men ofte burde jeg satt av mer tid, men det er ikke så lett når koreografien i hoveddelen endelig sitter for alle, og det alltid er en deltaker som sier "eeen gang til".

Det tok bra av, veldig god stemning og de som var på timen jobbet såååå bra. Det er så kick det! Kjempe bra finale i dobbelforstand 🙂 Kommer til å savne timen og alle folka!

Vel, på mandag blir det step med Ronny igjen,  gleder meg!

Har du funnet en treningsform du gleder deg til? Hva passer akkurat deg midt i blinken? Finner du en favoritt som du får tid til to-tre ganger i uken – er det gull verdt!

Langkjøring på ski

Søndag grep jeg virkelig dagen. Våknet tidlig og hadde ikke lagt noen planer. Ute var det lavet ned med nysnø og det var ikke for kaldt. Jeg la ut på en ekstra lang skitur, på 3.5 mil.

ALLTID BLIEST PÅ VEI HJEM: Etter en rolig og slitsom tur opp til Løvlia, føltes det veldfortjent med enn lettere hjemtur med susing nedover.

Var veldig fornøyd med å komme meg helt opp til Løvlia fra Skansebakken i Sørkedalen (Oslo) og tilbake igjen. Det er tross alt tidlig i sesongen (fikk ikke begynt før etter jul) og jeg er halvveis i svangerskapet. Men alt lå til rette for mange timer på skiene. Det myke underlag var ikke farlig å falle i, om det skulle skje igjen. Gradene lårundt null, og da kan jeg som er en kuldepyse plutselig få lyst til å gå mye lengre.

Det var også så vakkert og magisk stille. Ikke mye folk i løypa heller, det er litt digg av og til. Vi satte nesa mot turistforeningstua Løvlia, og tok en løypevariant som var ny for meg. Gjennom skogen. Trollsk og en utrolig koselig tur! Men en tung etappe opp! Cirka tre timer baaare oppover. Men ganske slakt da. Og det vanket vel varm kakao på skistua…Det gikk seigt men trutt…..

Jeg går saktere enn vanlig nå, men det er helt fint, da er det enda mer motiverende og gå langt for å matte seg litt ut på den måten.

På Løvlia var det folksomt. På doen var det fullt av damer som gjorde det samme som meg, dro av seg gjennomvåte trøyer og tok på skift. Det smakte utrolig godt med pause, matpakke og kakao, og tørr out-fit. Var god og sliten, og ikke minst glad for at hjemturen var lettere og en eneste nedtur. Dog ble det litt staking hjem. Vi suste nedover. Moro!

Vet at det ikke blir ubegrenset med flotte og så lange skiturer som dette i løpet av min skisesong, så jeg var så fornøyd 🙂 Og det «smakte» himmelsk med sofa og peiskos etterpå.

Knall og fall på kremføre

I et par tre bakker satte jeg opp tempo i fiskebein-gangen for enkelt å få opp pulsen skikkelig.

Perfekte forhold onsdag kveld. Det som ikke stemte var kroppen min. Følte meg tung, for mett og skidressen begynner å stramme litt, noe som ikke faller i smak for en som er allergisk mot stramme klær! Men det myke føre av nysnø, den vakre stjernehimmelen og den snøkledd skogen vant oppmerksomheten. Det var minus fem grader i vestmarka i Bærum, som egenlig er nok minusgrader for meg på kvelden. Smøringen var også veldig vellykket (VR45, litt mykere enn blå ekstra) – vi hadde både kjempefeste og grei gli. Så alt i alt ble det en ok treningsøkt/skitur på cirka en time.

Det holder som regel det når jeg ikke kommer meg ut først kl 20. Planen var to runder av 5 kilometer i en kuppert, fin lysløype jeg liker meg godt i.

Jeg har pustet og pest av ingen ting i det siste. Det er helt vanlig i første del av et svangerskap at pulsen stiger raskere enn vanlig, men likefullt uvant og litt kjipt. Det skal visst avta etter hvert, heldigvis. Presset meg passe mye hele veien, og fikk en fin variasjon av pulsnivåer fordi det er bratte oppoverbakker, bratte nedoverbakker, slake sletter osv om hverandre. Naturlig intervall, gir fin treningseffekt.

Etter rundt tyve minutter tok den stemningsfylte kveldsturen en vendig. Jeg datt på rattatta – skikkelig. Ordentlig støt i halebenet – hard is dukket overraskende opp under pudderet i en bratt bakke – og jeg i god fart. Irriterende, det skulle ikke skje nå. Ble lett uggen og litt bekymret for spiren i magen, men så vet jeg jo at den ligger veldig beskyttet der inne. Kom meg på beina, og gikk forsiktig videre. Resten av turen endte litt puslete, men dog, da Frode spurte om vi skulle droppe runde to, var jeg bestemt. Det var ingen grunn til det, nå var vi så godt i gang, bare jeg var litt forsiktig i nedoverbakkene. For tiden har jeg lagt pulsklokka helt på hylla og det motiverer bare å «samle» minutter med aktivitet. Merker at det da er lettere å holde på lenger. Hadde det ikke vært fordi det var sent på kvelden og opp på jobb tidlig dagen etter, kunne jeg gått mer – for det var så magisk og fint når vi var godt i gang. Men langtur får vente til helgen.

Alt i alt -veldig deilig, drømmeforhold, herlig frisk luft og perfekt forspill til god kveldsmat foran Hotell-Cæsaropptak (ja – jeg er trofast fan og tar opptak :)) og en natt med dyp og god søvn….