La meg løpe i fred!

Jogging er en fin mulighet til å få se feriestedet. La blikket hvile i horisonten og kjenn beina føre kroppen fremover.

Jogging er en fin mulighet til å få se feriestedet. Så lenge du slipper å få kommentarer slengt etter deg. Foto: privat

Det er ikke første gang det skjer, men jeg er så sykt lei. Jeg er på ferie i «syden» og bestemmer meg for å jogge en liten tur. Det i seg selv er vanskelig nok, motivasjonen hadde jeg nemlig lagt igjen hjemme. Sto visst ikke på pakkelisten.

I og med at jeg ikke er så kjent på det nye feriestedet jogger jeg i gatene med fortau fra hotellet og ned til strandpromenaden. Igjen skjer det. På en kort løpetur på fire til fem kilometer kunne jeg telle flere tilrop og noe jeg forbinder med dyrelyder, fra fremmede menn. Alle kom fra gutter i flokk.

Det er varmt, solen steker og jeg jogger i rolig tempo ned mot havet der vinden blåser friskere enn i de varme gatene. På grunn av den høye temperaturen løper jeg saktere enn jeg ville gjort hjemme i Norge. Akkurat i det jeg kommer inn i flytsonen og kjenner at beina tråkker litt lettere, møter jeg dem. Partyguttene med flip flops, badeshorts, kule solbriller og enda kulere attitude. De slår ut armene som om jeg løper for å gi dem en klem, og roper til meg på et fremmed språk. Ordene er harde, og stemmene antyder at det de nettopp har sagt ikke akkurat er en vennlig hilsen, eller et positivt heiarop som om de var tilskuere langs birkenløypa. Så begynner de å le, alle alfahannene i flokken. Jeg fester blikket på et punkt i horisonten rett fremfor meg, og løper fort rundt dem. Etter ti meter snur jeg meg kjapt, forsikrer meg at ingen følger etter, men alt er tilbake til normalt. Gutteflokken spankulerer videre som om ingenting har skjedd.

Etter ti minutter skjer det samme igjen. En ny gutteflokk. Denne gjengen er enda mer aggressiv. Han som jeg antok var «lederen» tok flere skritt mot meg og sperret veien slik at jeg nesten måtte smyge meg inntil flere av medlemmene i apeflokken for å passere, i det de roper og gauler av full hals på et språk jeg ikke forstår. Kroppsspåket derimot er svært gjenkjennelig.

Jeg får lyst til å skrike noe stygt tilbake. Men jeg kommer ikke på noe smart å si der og da.

Mellom gutteflokkene har jeg løpt forbi flere enslige menn og gutter uten antydning til å bli plaget. Hva er det som gjør en joggende kvinne til en åpenbar målskive for nedsettende og upassende oppførsel?

Det finnes ingenting ved meg som er innbydende når jeg jogger. Jeg er svett, pesende, knallrød i ansiktet, usminket, håret dratt så langt tilbake som mulig i en streng og udelikat hestehale, en megastram sports-BH som gir like flat kasse som en 12-åring, en vid singlet og løpeshorts som overhodet ikke kan kategoriseres som moderne treningstøy, men heller noe jeg fant på loftet hos bestemor. Med andre ord, ikke et snev av sexy eller noe som skulle insinuere at jeg søker oppmerksomhet. Likevel klarer en haug av mannfolk å lire av seg nok apeatferd til at det dreper løpsgleden min.

Jeg og mine venninner har aldri ropt etter en joggende mann midt på lyse dagen i en gate der barnefamilier og ferieturister er på vei til eller fra stranden. Ikke kjenner jeg andre mannlige løpere som sliter med liknende forstyrrelser når de trener.

Jeg blir så sint og irritert, men det er mulig at jeg overdriver. Kanskje jeg tok på meg dobbelt sett med rødstrømper før jeg snøret joggeskoene…  Men er det for mye forlangt å bare få løpe i fred uten å bli skreket til, plystret etter eller bli møtt med gestikulerende forplantningsmimikk? Hva mener du, og har du opplevd liknende?

PUST OG PES: Jogging er ikke akkurat noen skjønnhetskonkurranse. Dette bildet ble tatt under motbakkeløpet Oslos Bratteste i 2012. Foto: Sportpicture

PUST OG PES: Jogging er ikke akkurat noen skjønnhetskonkurranse. Dette bildet ble tatt da jeg deltok i motbakkeløpet Oslos Bratteste i 2012 og viser mitt sanne løpsansikt. Foto: Sportpicture

Det er digg å løpe langs strandpromenaden der det blåser friskt fra havet. Foto: Elisabeth Stigum

Det er digg å løpe langs strandpromenaden der det blåser friskt fra havet. Foto: privat

Lyst til å bli en bedre løper? Her får du et program laget at Vektklubbs treningsekspert Anne Mette Rustaden:

Løp 5 km på 10 uker