Kong Vinter has arrived!

ENDELIG VINTER!

De siste dagene har jeg tilbrakt på fjellet med familien, i strålende sol, glitrende snø og bitende kulde. Gradestokken har svingt seg mellom -17 og -23, så vi har definitivt fått føle på vinteren. Jeg er generelt glad vi i Norge har ulike årstider, slik at vi kan kjenne og føle på disse variasjonene. Denne gangen syntes jeg derimot høsten ble vel så lang, våt og mørk, så gleden er stor over å få litt snø under føttene og skiene.

Så må jeg nok en gang si; vi bor i helt fantastisk vakkert land! Er vi egentlig flinke nok til å sette pris på denne vakre naturen vi har rundt oss? Eller er vi så bortskjemte at dette er en selvfølge? Jeg blir i alle fall aldri mett av å se fjell, og da først og fremst «live». Bare se her:

Den blå timen…

Når gradestokken kryper langt nedover på skalaen slik den har gjort over store deler av Norge den siste tiden, kan utetid og ikke minst fysisk aktivitet utendørs bli vanskelig. Det finnes derimot noen triks.

  • Kle deg ekstra godt, spesielt på hender og føtter. Bruk ull, ull og atter ull!
  • Hold deg i nærheten av huset eller hytta, slik at ikke veien inn blir for lang om det plutselig skulle bli for kaldt.
  • Gå ut kortere turer av gangen, men heller oftere. Bli med ungene på aktivitetene, slik at også du holder varmen.
  • Harde og lange treningsøkter er ikke å anbefale, da mye ventilasjon i ekstrem kald luft ikke er bra over tid. Det finnes derimot løsninger med ulike masker, eller skjerf/buff foran munn og nese som kan hjelpe noe.
  • Bruk sunn fornuft!

Da jeg gikk på videregående var jeg en del av fjellgruppen, ledet av den fantastiske gymlæreren Karin. Vi hadde masse flotte opplevelser på ski, til fots, med kano, på lyse dagen og midt på natta. En gang vi var på tur sa Karin til meg; «Du vet Anne Mette; når du går helt alene i fjellet, da gjør du både deg selv og de rundt deg en tjeneste. Du blir helt enkelt en bedre utgave av deg selv». Den gangen skjønte jeg nok ikke hele meningen, men med litt mer livserfaring forstår jeg så absolutt. Idag hadde jeg en slik skitur helt alene med mitt eget hode, langt oppe på fjellet. Det som slår meg hver eneste gang jeg opplever dette er at fjellviddene ligger der og venter på oss hver eneste dag, og jeg skulle ønske alle mennesker fikk oppleve og kjenne denne følelsen av total frihet og lyden av stillhet. Man klarner hjernen, tenker, brikkene faller på plass, man setter seg nye mål og lar drømmene fly. Man får rett og slett en «time-out», og blir en bedre utgave av seg selv.

Kjære Karin, selv om du ikke er med oss mer og vi aldri mer kan se solnedgangen sammen, så var du så definitivt med meg på tur idag, og jeg vet det er mange flere enn meg som alltid har deg med på tur. Disse er til deg; «Alt jeg eier er mitt».

Og en riktig så god adventstid til alle andre, ta dere tid til å løfte blikket innimellom slagene i disse hektiske tider;

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *