Langkjøring på ski

Søndag grep jeg virkelig dagen. Våknet tidlig og hadde ikke lagt noen planer. Ute var det lavet ned med nysnø og det var ikke for kaldt. Jeg la ut på en ekstra lang skitur, på 3.5 mil.

ALLTID BLIEST PÅ VEI HJEM: Etter en rolig og slitsom tur opp til Løvlia, føltes det veldfortjent med enn lettere hjemtur med susing nedover.

Var veldig fornøyd med å komme meg helt opp til Løvlia fra Skansebakken i Sørkedalen (Oslo) og tilbake igjen. Det er tross alt tidlig i sesongen (fikk ikke begynt før etter jul) og jeg er halvveis i svangerskapet. Men alt lå til rette for mange timer på skiene. Det myke underlag var ikke farlig å falle i, om det skulle skje igjen. Gradene lårundt null, og da kan jeg som er en kuldepyse plutselig få lyst til å gå mye lengre.

Det var også så vakkert og magisk stille. Ikke mye folk i løypa heller, det er litt digg av og til. Vi satte nesa mot turistforeningstua Løvlia, og tok en løypevariant som var ny for meg. Gjennom skogen. Trollsk og en utrolig koselig tur! Men en tung etappe opp! Cirka tre timer baaare oppover. Men ganske slakt da. Og det vanket vel varm kakao på skistua…Det gikk seigt men trutt…..

Jeg går saktere enn vanlig nå, men det er helt fint, da er det enda mer motiverende og gå langt for å matte seg litt ut på den måten.

På Løvlia var det folksomt. På doen var det fullt av damer som gjorde det samme som meg, dro av seg gjennomvåte trøyer og tok på skift. Det smakte utrolig godt med pause, matpakke og kakao, og tørr out-fit. Var god og sliten, og ikke minst glad for at hjemturen var lettere og en eneste nedtur. Dog ble det litt staking hjem. Vi suste nedover. Moro!

Vet at det ikke blir ubegrenset med flotte og så lange skiturer som dette i løpet av min skisesong, så jeg var så fornøyd 🙂 Og det «smakte» himmelsk med sofa og peiskos etterpå.