Knall og fall på kremføre

I et par tre bakker satte jeg opp tempo i fiskebein-gangen for enkelt å få opp pulsen skikkelig.

Perfekte forhold onsdag kveld. Det som ikke stemte var kroppen min. Følte meg tung, for mett og skidressen begynner å stramme litt, noe som ikke faller i smak for en som er allergisk mot stramme klær! Men det myke føre av nysnø, den vakre stjernehimmelen og den snøkledd skogen vant oppmerksomheten. Det var minus fem grader i vestmarka i Bærum, som egenlig er nok minusgrader for meg på kvelden. Smøringen var også veldig vellykket (VR45, litt mykere enn blå ekstra) – vi hadde både kjempefeste og grei gli. Så alt i alt ble det en ok treningsøkt/skitur på cirka en time.

Det holder som regel det når jeg ikke kommer meg ut først kl 20. Planen var to runder av 5 kilometer i en kuppert, fin lysløype jeg liker meg godt i.

Jeg har pustet og pest av ingen ting i det siste. Det er helt vanlig i første del av et svangerskap at pulsen stiger raskere enn vanlig, men likefullt uvant og litt kjipt. Det skal visst avta etter hvert, heldigvis. Presset meg passe mye hele veien, og fikk en fin variasjon av pulsnivåer fordi det er bratte oppoverbakker, bratte nedoverbakker, slake sletter osv om hverandre. Naturlig intervall, gir fin treningseffekt.

Etter rundt tyve minutter tok den stemningsfylte kveldsturen en vendig. Jeg datt på rattatta – skikkelig. Ordentlig støt i halebenet – hard is dukket overraskende opp under pudderet i en bratt bakke – og jeg i god fart. Irriterende, det skulle ikke skje nå. Ble lett uggen og litt bekymret for spiren i magen, men så vet jeg jo at den ligger veldig beskyttet der inne. Kom meg på beina, og gikk forsiktig videre. Resten av turen endte litt puslete, men dog, da Frode spurte om vi skulle droppe runde to, var jeg bestemt. Det var ingen grunn til det, nå var vi så godt i gang, bare jeg var litt forsiktig i nedoverbakkene. For tiden har jeg lagt pulsklokka helt på hylla og det motiverer bare å «samle» minutter med aktivitet. Merker at det da er lettere å holde på lenger. Hadde det ikke vært fordi det var sent på kvelden og opp på jobb tidlig dagen etter, kunne jeg gått mer – for det var så magisk og fint når vi var godt i gang. Men langtur får vente til helgen.

Alt i alt -veldig deilig, drømmeforhold, herlig frisk luft og perfekt forspill til god kveldsmat foran Hotell-Cæsaropptak (ja – jeg er trofast fan og tar opptak :)) og en natt med dyp og god søvn….