Langkjøring på ski

Søndag grep jeg virkelig dagen. Våknet tidlig og hadde ikke lagt noen planer. Ute var det lavet ned med nysnø og det var ikke for kaldt. Jeg la ut på en ekstra lang skitur, på 3.5 mil.

ALLTID BLIEST PÅ VEI HJEM: Etter en rolig og slitsom tur opp til Løvlia, føltes det veldfortjent med enn lettere hjemtur med susing nedover.

Var veldig fornøyd med å komme meg helt opp til Løvlia fra Skansebakken i Sørkedalen (Oslo) og tilbake igjen. Det er tross alt tidlig i sesongen (fikk ikke begynt før etter jul) og jeg er halvveis i svangerskapet. Men alt lå til rette for mange timer på skiene. Det myke underlag var ikke farlig å falle i, om det skulle skje igjen. Gradene lårundt null, og da kan jeg som er en kuldepyse plutselig få lyst til å gå mye lengre.

Det var også så vakkert og magisk stille. Ikke mye folk i løypa heller, det er litt digg av og til. Vi satte nesa mot turistforeningstua Løvlia, og tok en løypevariant som var ny for meg. Gjennom skogen. Trollsk og en utrolig koselig tur! Men en tung etappe opp! Cirka tre timer baaare oppover. Men ganske slakt da. Og det vanket vel varm kakao på skistua…Det gikk seigt men trutt…..

Jeg går saktere enn vanlig nå, men det er helt fint, da er det enda mer motiverende og gå langt for å matte seg litt ut på den måten.

På Løvlia var det folksomt. På doen var det fullt av damer som gjorde det samme som meg, dro av seg gjennomvåte trøyer og tok på skift. Det smakte utrolig godt med pause, matpakke og kakao, og tørr out-fit. Var god og sliten, og ikke minst glad for at hjemturen var lettere og en eneste nedtur. Dog ble det litt staking hjem. Vi suste nedover. Moro!

Vet at det ikke blir ubegrenset med flotte og så lange skiturer som dette i løpet av min skisesong, så jeg var så fornøyd 🙂 Og det «smakte» himmelsk med sofa og peiskos etterpå.

Knall og fall på kremføre

I et par tre bakker satte jeg opp tempo i fiskebein-gangen for enkelt å få opp pulsen skikkelig.

Perfekte forhold onsdag kveld. Det som ikke stemte var kroppen min. Følte meg tung, for mett og skidressen begynner å stramme litt, noe som ikke faller i smak for en som er allergisk mot stramme klær! Men det myke føre av nysnø, den vakre stjernehimmelen og den snøkledd skogen vant oppmerksomheten. Det var minus fem grader i vestmarka i Bærum, som egenlig er nok minusgrader for meg på kvelden. Smøringen var også veldig vellykket (VR45, litt mykere enn blå ekstra) – vi hadde både kjempefeste og grei gli. Så alt i alt ble det en ok treningsøkt/skitur på cirka en time.

Det holder som regel det når jeg ikke kommer meg ut først kl 20. Planen var to runder av 5 kilometer i en kuppert, fin lysløype jeg liker meg godt i.

Jeg har pustet og pest av ingen ting i det siste. Det er helt vanlig i første del av et svangerskap at pulsen stiger raskere enn vanlig, men likefullt uvant og litt kjipt. Det skal visst avta etter hvert, heldigvis. Presset meg passe mye hele veien, og fikk en fin variasjon av pulsnivåer fordi det er bratte oppoverbakker, bratte nedoverbakker, slake sletter osv om hverandre. Naturlig intervall, gir fin treningseffekt.

Etter rundt tyve minutter tok den stemningsfylte kveldsturen en vendig. Jeg datt på rattatta – skikkelig. Ordentlig støt i halebenet – hard is dukket overraskende opp under pudderet i en bratt bakke – og jeg i god fart. Irriterende, det skulle ikke skje nå. Ble lett uggen og litt bekymret for spiren i magen, men så vet jeg jo at den ligger veldig beskyttet der inne. Kom meg på beina, og gikk forsiktig videre. Resten av turen endte litt puslete, men dog, da Frode spurte om vi skulle droppe runde to, var jeg bestemt. Det var ingen grunn til det, nå var vi så godt i gang, bare jeg var litt forsiktig i nedoverbakkene. For tiden har jeg lagt pulsklokka helt på hylla og det motiverer bare å «samle» minutter med aktivitet. Merker at det da er lettere å holde på lenger. Hadde det ikke vært fordi det var sent på kvelden og opp på jobb tidlig dagen etter, kunne jeg gått mer – for det var så magisk og fint når vi var godt i gang. Men langtur får vente til helgen.

Alt i alt -veldig deilig, drømmeforhold, herlig frisk luft og perfekt forspill til god kveldsmat foran Hotell-Cæsaropptak (ja – jeg er trofast fan og tar opptak :)) og en natt med dyp og god søvn….